Ortopedi

 Av: Cato Hellum 08.08.2006 

 

Ortopedi har med bevegelsesapparatet å gjøre, og ordet betyr «rett barn», dvs. kunsten å gjøre barn rette. Det var mye skjeve rygger i gamle dager, bl.a. på grunn av tuberkulose. Ortopedi omfatter tre områder:

    * fysioterapi

    * ortoser = skinner, støttebandasjer

    * kirurgi

De fleste barn med ryggmargsbrokk opplever en kombinasjon av alle disse tre former for be­handling; men i varierende grad. Gruppen av barn med ryggmargsbrokk er i dag blitt mye større enn den var tidligere fordi så mange flere overle­ver etter lukking av celet (brokket) og avlastning av trykket i hjernen. Av denne grunn kommer kirurgi inn som en organisert behandlingsform som imidlertid ikke er ny. Operasjonene på barn med ryggmargsbrokk er ikke spesielt vanske­lige. Hud og knokler gror like godt som hos an­dre barn.

Ortopeden vil gjerne ha barnet på bena så tidlig som mulig, og han forsøker å holde behandlin­gen nede på noen ukers varighet. 3–4 ukers behandlingstid spiller ingen rolle, mens 3–4 måne­der begynner å bli farlig.

Ryggmargsbrokk - feil i ryggvirvler

Ved ryggmargsbrokk har man en medfødt feil i en eller flere ryggvirvler ved at de er åpne baktil, og ryggmargshinnene buler ut som en pose. Hvis bare hinnene buler ut, kalles det et meningocele, og hvis det også er nerverøtter, som det nesten alltid er, strukket og klemt på innsiden av sekken. kalles det myelomeningocele. Nerverøttene vil ødeleg­ges helt eller delvis i området fra den øvre kanten av celet og nedover. Man får da funksjonsbortfall – som regel nedenfor der hvor celet sitter. Graden av lammelsen bestemmes av celets plassering - det er lovmessig bestemt. Hvis f.eks. celet sitter på høyde med fjerde lendevirvel, kan man si at bar­net mangler de og de muskler - og omvendt ­hvis man undersøker barnet og finner at det kan bevege noen muskler. men ikke andre, kan man fastslå at celet sitter i det og det nivå. Jo høyere celet sitter, desto alvorligere blir lam­melsen.

Nerver og muskler

Nerve og muskel er en uatskillelig enhet slik at hvis nerven blir ødelagt, kan ikke muskelen trekke seg sammen. Man får like store skader selv om det er nervene som er ødelagte. Lammelsen vi får med denne type skade, er en slapp lammelse. Etter hvert har muskelen tendens til å trekke seg sammen (kalt kontraktur), og man får en feilstilling. Dette er nokså karakteristisk ved myelomeningocele.

Nervene kan være totalt eller bare delvis skadet, og de kan ikke repareres. Men fordi muskelen ikke behøver å være totalt lammet eller nervene mer eller mindre ødelagt, kan den funksjonshemmede del trenes opp til å overta mye av funksjonen selv om altså det som er dødt, ikke kan vekkes til live igjen. Man kan i tillegg til trening lære seg til å kompensere og trikse ved bl.a. å trene opp overkroppen slik at en som er totalt lam i bena, kan bruke krykker og ortoser.

Behandling

Ortopedisk behandling er svært sentralisert. Omtrent alle opereres på Senter for ortopedi, ikke fordi operasjonene er spesielt vanskelige, men fordi det er viktig å følge opp utviklingen og koordinere de forskjellige typer behandling, så som å vite tidspunkt for eventuelle operasjoner, bruk av ortose etc. Dette er ikke alltid lett å få til hvis det er mange barn som skal behandles. Det er en fordel å se barna også lokalt, og ortope­den forsøker derfor å reise mye rundt og la etterbehandlingen skje lokalt. Det blir således en blan­ding av sentral og desentralisert behandling, noe som har virket bra.

Jo høyere celet (brokket) sitter, desto alvorligere blir lam­melsen. Ortopeden vil fra første undersøkelse av barnet være på utkikk etter nivåplassering for å få en anelse om hva slags funksjoner som kan for­ventes hos barnet. Det er ikke lett å undersøke et lite barn, og det er ikke mulig å se alt med en gang. Det er heller ikke lett å få barnet til å bevege det ene eller det andre. og man må derfor observere barnet over en viss tid og gjerne ved flere konsul­tasjoner.

Vil du vite mer? Last ned  Kapittel 23 av Informasjonspermen

« Tilbake

Skriv ut artikkel