Kontaktinformasjon

Ryggmargsbrokk- og
hydrocephalusforeningen

Bygdinvegen 1783
2943 Rogne
Telefon: 41 00 82 57
E-post: post@ryggmargsbrokk.org

Annonser:
Coloplast

Tarmfunksjon

Tarmfunksjon

Av Terje Fjellum, Marianne Stange oa. Bearbeidet av Eli Skattebu og Oddrun Pauline Ohren 08.08.2006 

Dårlig tarmfunksjon og inkontinens for avføring er et vanlig problem hos mennesker med ryggmargsbrokk. Gode rutiner for tarmtømming er derfor viktig å få tidlig på plass både med hensyn til selvstendighet og trygghet på at lekkasjer ikke skal skje.

Fordi avføringsinkontinens er et tabuområde, er det mange som kvier seg for å snakke om problemene, også ovenfor helsepersonell. Men det finnes flere alternative løsninger for å mestre disse problemene på, og det viktigste er å finne en metode den enkelte føler seg trygg på, og kan håndtere selv hvis dette er mulig.

Behandlinger

Irrigasjon via rektum med vann eller klys­ter, er en metode mange har prøvd, og som fungerer greit for noen. Med vann får en del smerter, i og med at vannet skal forbi avføringen før det skal ut igjen. Denne metoden har også vist seg å være vanskelig å klare alene, så med tanke på selvstendighet kan dette være et dårlig alterna­tiv. Ellers er det noen som plukker avføring, noen presser på magen og får tømt seg på den måten, gjerne i kombinasjon med en anal­tampong.

NB: Tarmskylling/irrigasjon og klys­ter er uttrykk som blir brukt om hverandre. Ved klyster bruker man vanligvis mindre vann og prø­ver å holde dette i tarmen en stund. Ved tarm­skylling/irrigasjon bruker man som regel opp til dobbel vannmengde og gjør ikke forsøk på å holde dette i tarmen. Når klyster gis regelmessig, snak­ker vi om klysterbehandling.

I dag får mange barn, og etter hvert også en del voksne, en blindtarmstomi. Denne løsningen vil de aller fleste kunne håndtere selv, og som fungerer godt når man tømmer regelmessig. Mer om denne løsningen kan dere lese lenger ned på siden.

En annen kirurgisk løsning er colostomi (pose på mage). Mange vil kanskje tro at det føles ubehagelig å ha en pose på magen, og flere som har denne løsningen sier at det var strevsomt de første månedene, men etter en tid ble posen ”en del av dem selv”. Videre forteller de at de ikke lenger trenger å gå rundt å være redd for avføringslekkasje, og at de ikke lenger trenger å tenke så nøye på hva de spiser.

I en studie utført av TRS ang tarmproblemer hos voksne med ryggmargsbrokk fortalte flere hvordan de hadde lært seg å kontrollere avføringen med mat. Flere nevnte at rødt kjøtt, ga dem diaré, og andre nevnte at loff og banan som for de fleste virker stoppende, ga dem diaré.

Små barn

Barn med ryggmargsbrokk eller tverrsnittslammelse av annen årsak, har ofte problemer med tarm­tømmingen.

Forebyggende tiltak som fremmer tarmfunksjonen:

Til tross for slike forholdsregler, vil det være mange barn som har behov for klyster – før eller siden. Det er individuelt når problemene starter og hvor uttalte de blir.

Forstoppelse begynner ofte når barnet får til­legg til morsmelk eller går helt over til annen mat.

For noen starter det senere. Av og til kan man ikke se at det har vært noen utløsende årsak til en plutselig forandring i tarmfunksjonen.

Hvis det oppstår tømmingsvansker i de første leveårene, anbefales først og fremst å bruke potte fra barnet kan sitte (ca. l år). Samtidig bør man forsøke å mykgjøre avføringen ved hjelp av kos­ten. Opp til 1–2 års-alder kan man ofte ha nytte av sviskesaft eller maltekstrakt. Barnet kan også ha behov for hjelp til å trykke ut avføringen.

En sjelden gang må man begynne med klyster ved ettårs-alder, men vanligvis skjer dette senere. Hvis barnet er svært forstoppet, må tarmen tømmes godt før man starter med klyster, med for eksempel Klyx.

FREMGANGSMÅTE: Barn opp til ca. 10 års-al­der bør få klyster liggende på siden. Større barn ungdom sitter vanligvis på toalettet under klyster­setting.

For barn opp til 4 år brukes fysiologisk koksalt­oppløsning. Denne kan enten kjøpes ferdig på apo­tek eller lages av l strøken spiseskje salt per liter vann. For større barn brukes vann fra springen.

Klystervæsken skal være ca. 37°, og settes inn i løpet av ca. 10 min. Klysterposen plasseres noe over skulderhøyde. Prøv å holde væsken inne i opptil 15–20 min. hvis mulig. Deretter fjerner man utstyret og lar tarmen tømme seg. Hvis barnet har knipsmerter, kan man legge inn en liten pause. Barnet bør være med på å sette inn klyster så tid­lig som mulig (etter evne og ferdigheter). Dette sam­arbeidet mellom barnet og den voksne gjør hele prosedyren lettere å gjennomføre. Barnet skal jo også med tiden gjøre dette selv. Klyster gjøres van­ligvis hver annen dag.

Anbefalt væskemengde:

    * 1–2 år: 0.5 - 1.5 dl

    * 2–6 år: 1.5 - 2.5 dl  

For større barn og ungdom kan mengden økes ytterligere. Dersom du synes det er nødvendig å bruke mer enn ca. 4 dl vann, ta kontakt med sy­kepleier eller uroterapeut i ditt habiliteringsteam.

Skylling via blindtarmstomi (appendicostomi)

Blindtarmstomi er en kirurgisk behandling som mange barn og ungdommer med ryggmargsbrokk har fått. Operasjonen utføres i dag ved mange sykehus i Norge. Man opererer altså blindtarmen ut på magen og lager åpning i hudnivå, blindtarmsstomi. Dermed kan blindtarmen benyttes som adgangskanal til innven­dige organer.

En slik stomi er bitteliten, flat og stort sett konti­nent for lukt, væske og avføring. Det forekommer at tarmgass siver ut og gir litt lukt. Noen få dråper med brunlig avføringsvæske som siver ut i stomiåpningen må de fleste akseptere. I enkelte tilfeller kan det sive litt mer.

Stomipose trengs ikke. Stomien dekkes med en liten vannavstøtende bandasje. Noen velger å ikke bruke bandasje i det hele tatt.

Tarmskylling foregår sittende på toalettet. Et engangs kvinnekateter settes inn i stomiåpningen og koples til en vannpose. Skylleprosedyren gjøres ca. annen eller tredje hver dag.

Tømming av avføring tar ca. 40 minutter og det bør ikke være noen lekkasje mellom disse tøm­minger.

Forberedelser før operasjon

Samtale med behandlende lege og stomisykepleier på poliklinikken om valg av blidtarmsstomi for tarmskylling. Ikke alle har blindtarmen i behold og da må det finnes en annen løsning. Det kan være nyttig å ha med en pårø­rende. Det vektlegges at man ikke er garantert et godt resultat, men erfaringene er gode og dersom et rektal skylleopplegg fungerer bra vil skylling i en blindtarmsstomi sannsynligvis også gjøre det. Av hengighet og hjelp fra andre kan reduseres.

Erfaringer og resultater

Undersøkelser viser at bruk av tid til skylling, bruk av tid til å finne frem til akkurat passe skylleopplegg og krav til regelmes­sighet viser seg å være for slitsomt for noen. En­kelte sliter også med trang åpning i stomien. Det er viktig å være motivert for inngrepet og forstå kon­sekvensene selv om det er en liten operasjon.

Noen velger da å få en colostomi, pose på magen. Man sparer tid og behøver ikke å tenke på neste tarmtømming. Har man vansker med selv å forflytte seg til toa­lettet eller med å sitte der i over en halv time, er en blindtarmsstomi kanskje en dårlig løsning.

En blindtarmsstomi er ikke livsnødvendig og den bør medføre en forbedring av livskvaliteten for å være en akseptabel og god løsning. Gevinsten må stå i forhold til innsatsen. Heldigvis er det mulig å gjøre om et slik inngrep. Dersom man ikke bruker en blindtarmsstorni, vil den eventuelt lukke seg spontant, men ellers kan den enkelt lukkes med et lite dagkirurgisk inngrep.

På Rikshospitalet har vi gjort en undersøkelse av barn og ungdom med MMC relatert til tarm­tømming. De som var med i studien var 20 barn og ungdommer mellom 6 og 17 år. Alle var født med ryggmargsbrokk og hadde erfaring med klyster for å kontrollere avføringen. 

Alle unntatt én pasient, den yngste, rapporterte om mindre psykososiale problemer relatert til avførings­kontinens og skylleprosedyre enn før. Den viktigste fak­tor var økt selvkontroll og sikkerhet. Som eksem­pel ble brukt en situasjon med overnatting hos ven­ner. 

Graden av vellykket resultat var forskjellig, men både avføringslekkasje og forstoppelse var et min­dre problem enn tidligere.

Den ene pasienten som ikke var fornøyd med blindtarmsstomien hadde store plager med trang stomiåpning og magesmerter under skylling. Hun fikk en colostomi noen måneder senere.

De fleste av de øvrige 19 pasientene syntes at deres forventninger var helt innfridd. Et tverrfaglig behandlingsteam på Rikshospita­let mener at blindtarmsstomi for tarmskylling kan være en god løsning på avføringsproblemer hos ryggmargsbrokkopererte. Dette dokumenteres også i internasjonale studier.

Vil du vite mer?

Last ned  Kapittel 22 av Informasjonspermen

« Tilbake Skriv ut artikkel   Skriv ut artikkel
Tips en venn Tips en venn

Til (mottakers e-post adresse)
Fra (din e-post adresse)
 
Nettstedet er utviklet av InBusiness AS