Kontaktinformasjon

Ryggmargsbrokk- og
hydrocephalusforeningen

Bygdinvegen 1783
2943 Rogne
Telefon: 41 00 82 57
E-post: post@ryggmargsbrokk.org

Annonser:
Coloplast

Nevrokirurgi

Nevrokirurgi
Redigert av Ann-Eli Spiten og Oddrun Pauline Ohren 08.08.2006 

Nevrokirurgi er en kirurgisk disiplin som befatter seg med behandling av sykdommer og skader i hjernen og ryggmargen, for eksempel ryggmargsbrokk, hydrocephalus, Chiari malformasjon og andre beslektede tilstander. Nedenfor presenteres noen vanlige nevrokirurgiske behandlingsmetoder for disse tilstandene.

Behandling av ryggmargsbrokk og hydrocephalus

Den nevrokirurgiske behandling av nyfød­te med ryggmargsbrokk består i en korrige­ring av forholdene lokalt i brokkområdet. Denne operasjonen gjøres oftest i løpet av første levedøgn. Hos det store flertall av disse barna vil det raskt av­klare seg om det har en behandlingstrengende hy­drocephalus (vannhode), og mange vil trenger et kirurgisk inngrep. Hos ca hvert 6. barn med ryggmargsbrokk er tendensen til vannhode så beskjedent at det ikke er nødvendig med et kunstig rørsystem for å drenere hjernevæsken. (Av Tryggve Lundar, nevrokirurg) 

Shunting

Dersom hodets omkrets øker fortere enn det skal, vil en billedmessig fremstilling av hjernen være nød­vendig. 

Ser man at hodeomkretsutviklingen går i retning av at hodet blir for stort og hul­rommene øker på, vil kirurgisk behandling kunne være aktuelt. Da er avløpet for hjernevæsken i det ytre væskerom rundt hjernen utilstrekkelig, og det er derfor nødvendig med kunstig avløp gjennom et rørsystem (shunt) til hjer­tets høyre forkammer eller til bukhinnen. I dag brukes drenasje til bukhinnen som første valg. 

Dersom det er nødvendig med et kunstig rørsys­tem (shunt), vil barnet vanligvis bli livs­langt avhengig av et virkende rørsystem og må følges jevnlig opp gjennom barne- og ungdomsårene for å kontrollere at rørsystemet virker passe godt, og man trenger nye kirurgiske inngrep dersom shuntsystemet ikke virker som det skal. De kliniske symptomene på at røret virker for dårlig, varierer med barnets alder. I de første levemånedene kan symptomene være meget va­ge, idet hodet da lett gir etter. Etter at barnet er blitt større, vil de kli­niske symptomene være hodepine, kvalme og brekninger dersom overtrykket i hodet er betydelig. Etter hvert vil raskt økende shunt­svikt også gi seg uttrykk i at bevisstheten (vå­kenhetsgraden) påvirkes. (Av Tryggve Lundar, nevrokirurg) 

Behandling av Chiari malformasjon

Chiari II malformasjon, eller Arnold Chiari malformasjon er en misdannelse av hjerneanlegget i overgangen mellom store­hjernen og halsryggmargen. Bakre skallegrop er liten, trang og steil. Hos noen få individer med ryggmargsbrokk vil plassforholdene i bakre skallegrop kunne bli så vanskeliggjort at det er nødvendig med en kirurgisk behandling av de trange forhol­dene. (Av Tryggve Lundar, nevrokirurg) 

Behandling av tjoret ryggmarg (tethered cord)

Hos personer født med ryggmargsbrokk i kors­ryggen eller halebenom­rådet, vil den normale vandringen av nedre del av ryggmargen i fosterti­den ha vært stoppet på grunn av at brokkanlegget låser nedre del av rygg­margsanlegget fast. Dersom primær­operasjon ikke kan frigjø­re ryggmargsanlegget, vil ryggmargen fortsatt sitte fast etter primærlukningen. Dessuten vil det ofte være en tendens til dannelse av arrvev, som over tid fører til at ryggmargsanlegget likevel ikke beveger seg fritt inne i ryggradskanalen. Dersom et barn som har bra førlighet i bena viser avtagende prestasjoner når det gjelder dette, eller får klart økende problemer med vannlatning og avføring – vil dette ofte kun­ne danne grunnlag for en tethered cord-ope­rasjon med frigjøring av ryggmargsanlegget. Operasjoner hvor man frigjør rygg­margsanlegget i hele sin omkrets gir en risi­ko for å påføre nye funksjonsutfall i nerve­forsyningen til bena, tarm og urinveier. Likevel er erfaringene med slike operas­joner hos barn og ungdom ganske oppmuntrende. (Av Tryggve Lundar, nevrokirurg) 

Tredjeventrikkelstomi

Shuntkirurgi er ikke uten komplikasjoner. Moderne shuntkirurgi revolusjonerte behandlingen av hydrocephalus og reduserer fremdeles alvorlig sykelighet og dødelighet for millioner av pasienter verden over. 

Tredjeventrikkelstomi har i løpet av de senere år blitt stadig mer anerkjent som et behandlingsalternativ ved hydrocephalus. Ved denne behandlingen er målet å få hjernevæsken frem til hjernens overflate (slik at den kan nå frem til opp sugningsområdet). Ved kikkhullsoperasjoner føres et tynt metallrør inn i hulromsystemet. Igjennom dette røret kan man operere og lage de nødvendige åpningene fra inn­siden av hjernens hulrom til overflaten og vene sys­temet. 

Dette er en trygg teknikk i øvede hender, som gjør at mange pasienter med hydrocephalus slipper shunt. Tidligere antok man at evnen til å suge opp hjernevæsken gikk tapt ved shuntbehandling. Dette ser ut til å være feil. Mange år med shunt gir ikke dårligere oppsugingsevne. Kikkhullsoperasjon (eller tredjeventrikkelstomi) ved shuntsvikt og fjerning av shunten ser derfor ut til å bli rutinebehandling også her i Norge. (Av Bernt Due-Tønnessen, nevrokirurg). 

Epilepsi hos barn med ryggmargsbrokk og/eller hydrocephalus

Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigå­ende funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyr­relse av hjernebarkens elektriske aktivitet. 

Epilepsi er ikke en sykdom, men et symp­tom på forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til anfall. 

I utenlandsk litteratur har frekvensen av epi­lepsi ved MMC variert mellom 15–35% i større materialer. I Norge ligger frekvensen sannsynligvis mellom 5–15% (materiale fra Berg). 

De fleste barn med ryggmargsbrokk som får epilepsi, har hydrochephalus og shunt.Når epileptiske anfall eller krampetilstander opptrer hos barn med innlagt shunt, bør alltid shuntfunksjonen vurderes. Kramper i nyfødt­perioden, kramper ved shuntrevisjoner hvor det oppstår blødninger eller lignende, samt kramper i forbindelse med shuntinfeksjoner kan være «enkeltepisoder» uten at dette kal­les epilepsi. Alle barn kan få såkalte feber­kramper, men hos barn med shunt kan det være vanskelig å skille fra epilepsi (Av Ann-Eli Spiten)

Vil du vite mer?

Last ned  Kapittel 20  av Informasjonspermen

« Tilbake Skriv ut artikkel   Skriv ut artikkel
Tips en venn Tips en venn

Til (mottakers e-post adresse)
Fra (din e-post adresse)
 
Nettstedet er utviklet av InBusiness AS