Kontaktinformasjon

Ryggmargsbrokk- og
hydrocephalusforeningen

Bygdinvegen 1783
2943 Rogne
Telefon: 41 00 82 57
E-post: post@ryggmargsbrokk.org

Annonser:
Coloplast

Samtalen gjorde familien hel

Samtalen gjorde familien hel
To mødre på hver sin kant av Norge møttes for første gang på flyplassen i Molde. Akkurat som for fem år siden slapp Ann Christin Henøen, likemann Anneth Nielsen inn med åpne armer. Lange klemmer og gledestårer ble utvekslet. En dyp samtale om adopsjon av et barn med ryggmargsbrokk og hydrocephalus fra Kina, fortsatte der den slapp fem år tidligere.

 

Tekst og foto: Vibeke Høili Johansen.

Dagen da Spinaredaktøren, Vibeke Høili Johansen, og likemannen Anneth Nielsen kom på besøk til familien Henøen var mannen i huset, Martin Henøen, på jobb og barna Johanne Lu og Henrik Xing var på skolen.

Ekteparet Martin og Ann Christin Henøen har fra før flere funksjonsfriske barn, deriblant en datter som er adoptert fra Kina. Derfor ønsket de å adoptere et barn med en funksjonshemming. Det stod om Henrik flere steder i Adopsjonforumsbladet. Ann Christin og Martin fikk en sterk følelse for gutten med dette navnet da de så listen over de man kunne adoptere. Da visste de at det var ham som kunne bli lillebroren til adoptivdatteren deres Johanna, som fortsatt bor hjemme, og adoptivsønnen deres.

Beriket liv fylt med glede
De ringte først adopsjonsforumet. Der kunne de ikke fortelle så mye om ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Ann Christin og Martin fant ikke nok tilgjengelig informasjon på Internett om diagnosene heller, så da kontaktet de en lege.

De ønsket å få vite hvordan livet og en hverdag med et barn med disse diagnosene kunne være. Daglig leder i Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen, Eli Skattebu ble derfor kontaktet. Likemannsordningen i foreningen er et kontaktnettverk som er til for folk som går igjennom sårbare situasjoner, og som trenger å snakke med noen som har gått igjennom mye av det samme.

Eli henviste ekteparet videre til likemannen Anneth. Hun har selv et barn med ryggmargsbrokk- og hydrocephalus, og et barn som er adoptert fra Kina. Da ekteparet ringte henne, kom det frem varme følelser om et beriket liv fylt med glede, humor, og praktiske løsninger, som kunne føre dem dit de ønsket sammen.

Følte seg dumme
Ekteparet var nervøse før de ringte til Anneth, for de visste egentlig ikke hva de skulle spørre om. Så oppi det hele følte de seg litt dumme. De var klare for å adoptere et barn med ryggmargsbrokk og hydrocephalus, men visste ikke hva de lurte på. Det var skremmende når det var så lite kunnskap å få om dette. De trengte noe mer. Telefonsamtalen med Anneth skulle vise seg å bli den viktigste samtalen som ekteparet noensinne hadde opplevd.

Fikk stor betydning
Det var en så ekte samtale. Ingen høflighetsfrase. Rett på saken om verdiene i livet. Anneth beskrev seg selv som verdens heldigste siden hun er mor til en gutt med ryggmargsbrokk og hydrocephalus, og en nydelig gutt fra Kina. Ann Christin husker at hun var veldig glad da de var ferdig med å snakke, for hun følte seg så rolig.

Hva har samtalen betydd for deg i årene som har gått, Ann Christin?

Anneth kjenner at hun er kjempeglad i Henrik, og føler seg som en tante han aldri har møtt. Hun følte allerede ved den første samtalen at hun ble glad i ham og knyttet til han.

Når Ann Christin og Martin ser på Henrik og Johanna tenker de på kjærlighet, varme, og reflekterer over hvor heldige de er som har fått de to nydelige barna sine. De føler at de er deres egenfødte, og glemmer av og til at de er adoptert.

På intervjudagen satt Anneth på hotellrommet i Molde og så utover på det blå lyset utenfor vinduet. Det var himmel, hav og fjell. Helt nydelig. Hun satt og koste seg med morgenkaffen.

 

 

Stas å bli storesøster
Hele tiden følte de at det var helt rett å adoptere Henrik.

Hva følte du da?

Hvordan var det for Johanna å bli storesøster?

Alt er mulig
Praktisk tilrettelegging rundt i huset løste seg da Henrik ble en del av familien. Gutten vokste fort ved hjelp av riktig næring. De nærmeste rundt familien ble fort glad i ham.

Hvordan fremtiden blir vet man ingenting om, men slik er det for alle uansett om man er funksjonsfrisk eller ikke.

Det går veldig bra på skolen, for begge barna. De har gode venner der. Familien er glad i å være i skogen, og sykler mye. De griller pølser. De koser seg rett og slett på turer. Henrik er aktiv i sport. Han er med på fotball og spiller gitar. Johanna er med på fotball og spiller piano. Også er de en musikkfamilie, så de synger og spiller. De er også besøkshjem for et barn som kommer en helg i måneden.

Familien fikk på plass den siste brikken i puslespillet sitt da Henrik kom til dem. Nå er de en hel familie som er lykkelige over å kunne dele glade dager sammen.


« Tilbake Skriv ut artikkel   Skriv ut artikkel
Tips en venn Tips en venn

Til (mottakers e-post adresse)
Fra (din e-post adresse)
 
Nettstedet er utviklet av InBusiness AS