Kontaktinformasjon

Ryggmargsbrokk- og
hydrocephalusforeningen

Bygdinvegen 1783
2943 Rogne
Telefon: 41 00 82 57
E-post: post@ryggmargsbrokk.org

Annonser:
Coloplast

Ungdomsleir på Haraldvangen sommeren 2015

Ungdomsleir på Haraldvangen sommeren 2015
Du vet du har kommet riktig plass når det triller en fyr forbi med teksten «Norge var ikke skapt for å sitte på ræva» på t-skjorta.

 

Av: Linda Kval- Engstad

 Foto: Vibeke Høili Johansen

 

 

Det er søndags ettermiddag. Bilene triller inn på plassen, og en etter en triller og vralter ungdommene inn, for å overta for helgas storsamling. Nå er det vår tur! Bagasje blir plassert på rommene i en fei, senger blir redd opp, og foreldre blir dyttet ut døra. «Haaaade, sees om en uke!» Og så starter moroa. Klemmer og hilsner til de gode, gamle man ikke har sett på år og dag, men allikevel blir overlykkelige over å se, og introduskjons runder med de nye, som man i løpet av uka skal bli like ubeskrivelig glade i. Sola skinner som om den aldri har planer om å forlate himmelen, og det blir latter og moro med og vitser så tørre at de truer med å blåse bort om det kommer et sterkt nok vindpust. Personlig hadde jeg vondt i magen under ti minutter etter at jeg kom. En ting var vertfall klart, allerede nå: Jeg kom til å bli støl i lattermusklene!

Senere på kvelden er det tur ned til lavvoen for den vanlige informasjonsrunden, og intro av leirlederne, to flotte mennesker som det er umulig å ikke bli glad i. Videre utover kvelden blir det hygge og kos til sent på kveld, før vi til slutt blir hevet ut på gårdsplassen, og de fleste like gjerne tar kvelden.

Mandag er det klart for ny dag, som skal inkludere både taubane og ballspill før lunsj, og moro på vannet etterpå, med tubekjøring, båtturer, og i noen tilfeller bading for dem som er sprø nok til det. På kvelden blir det hygge i peisestua med prat og moro, dans og alle andre merkverdigheter vi kan klare å finne på.

 

Tirsdag er det tur til Dalseter med pølser og fisk. De som vil bli kjørt blir kjørt, og dem som vil prøve seg på gruslagte oppoverbakker i to kilometer, de får gjøre det og, her er det bare å kjøre på! Vell oppe er fletting av hår, prat, og enda mer latter før det er på tide å reise tilbake. Allerede?

Etter lunsj blir det fart og moro med speedbåten igjen, før det senere er klart for beversafari. Var dessverre ikke lett å få øye på de små rakkerne, men vi hørte dem! Og jeg som ville se bever … Vel, vi får heller trøste oss med pinnebrød og prat i lavvoen igjen, før det er oppladning til neste dag.


Onsdag er det endelig hest og vogn, et høydepunkt for mange, før det er ut på vannet for å hente garn. Etterpå blir det sløying for de erfarne, og dem som vil prøve seg, før vi selvfølgelig må få stekt og smakt på fangsten.

Og så kommer en personlig favoritt. På kvelden kommer det nemlig en vannskiklubb på besøk, som har funnet det for godt at vi alle kan ut på vannski om vi vil. Selv har jeg kun prøvd sitski en gang i mitt liv, og det gikk … ikke. Men man får mota seg opp, og med et lite dytt i ryggen så er man klar for å forsøke, stående denne gangen. Og det må sies, disse menneskene vet hva de driver med. Uansett hva du hadde av utfordringer og styr, så fantes det løsninger, og de ble i vannet til alle hadde fått prøvd, og et par av oss til og med fikk lov å ta en runde nummer to. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse!

 


Dagen etter er det natursti i skog og mark, og flere turer i tube og speedbåt, før det er faretruende kort tid til avslutningsfesten. Hytter og rom blir fylt med sang i forberedelsene mot kveldens idolopptredener, mens vi prøver å overse fakta. Det er siste kveld.
Det blir bingo i peisestua, flotte opptredener, og kaker og kaffe, før det blir disco og kos til langt på kveld. Her skal kvelden utnyttes til det fulle, så dørene står åpne, musikken går for fulle, og et par ender rett og slett opp med å aldri komme seg til senga. Hvem trenger vel søvn?


Alt for fort kommer fredagen, og i hyttene er det klart for leteaksjon etter glemte gjenstander, pakking, og utsjekking før de siste aktivitetene. Fire lag er meldt på en heftig roregatta på blodig alvor, med ivrig heiing fra land, og et par skitne knep på siste etappe. Men vi vant, Stabeista vant, og det ble jubel og feiring på land, samt den obligatoriske ertingen av taperne. Altså, LITT gøy må man jo få lov å ha det:P

 

Tilbake i tørre klær er det lunsj og avreiser, og mat og klemmer. Foreldre og bager går i hytt og gevær, til vi plutselig står bare en håndfull igjen. Hvor ble det av alle sammen? Kom tilbake, vi blir ei uke til! Urettferdig…

 

Men, det har vært en flott uke. Jeg har truffet mange nye flotte folk, har ledd og kost meg mer enn på lenge, og fått prøve et par nye ting, som det som alltid er gøy å ha fått prøve, og jeg vil virkelig anbefale alle som kan, å være med på nye treff i Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforningen.

 

Og så vil jeg rette en spesiell takk til leirlederne våre Vibeke, Jan, og Hild, som fikk oss igjennom med glans, og gjorde uka til en uforglemmelig, fantastisk uke jeg sent vil glemme.


« Tilbake Skriv ut artikkel   Skriv ut artikkel
Tips en venn Tips en venn

Til (mottakers e-post adresse)
Fra (din e-post adresse)
 
Nettstedet er utviklet av InBusiness AS